Selvskading og suicidalitet

Selvskading og suicidalitet – hvordan kan det forstås

Publisert: tirsdag 5. april 2022
 
Mer om

Selvskading og suicidalitet – hvordan kan det forstås

Selvskading og suicidalitet er sammensatt og komplekst, og må først og fremst forstås i lys av personens erfaringer og den relasjonelle og sosiale konteksten1

Selvskading skjer oftest i tenårene og i overgangen fra ungdom til voksen, som kan være en utfordrende periode i livet. Noen skader seg en eller noen få ganger, mens andre skader seg over lengre tid. Ikke alle som skader seg selv har en suicidal intensjon. Samtidig vet vi at det er en overlapp mellom selvskading og suicidalitet, hvor en del personer kan veksle fra å skade seg moderat til å forsøke å ta livet sitt2. Intensjonen og meningen med selvskadingen/selvmordshandlingen er dermed noe som må utforskes i møte med den enkelte.

Det er ulike forhold som kan bidra til å øke faren for selvskading og suicidalitet, det vil variere fra person til person. Det kan blant annet være omsorgssvikt, overgrep og andre traumatiske hendelser, tap og seperasjon fra viktige nærstående personer, mobbing, konflikter, helseproblemer, tap av rolle og funksjon med mer. Selvskadingen og suicidaliteten har en mening, og kan anses som en måte å håndtere vonde og vanskelige situasjoner og omstendigheter som det er vanskelig å unnslippe eller løse på andre måter. Her er det store variasjoner, også hvis man tar den sosiokulturelle konteksten i betraktning.

Selv om erfaringer av selvskading og suicidalitet er ulike og individuelle, så er det også noe som utvikler seg i samspill med andre mennesker. Suicidalitet er relasjonell3, på godt og vondt. Det betyr at det har mye å si hvordan vi som hjelpere og fagpersoner møter personer som selvskader og/eller som har forsøkt å ta livet sitt eller som har tanker om det. Les mer om det under 'Hvordan møte personer som kan være i selvmordsfare'.


1Hjelmeland, H. (2022). Selvmordsforebygging: For å kunne forebygge selvmord må vi forstå hva suicidalitet handler om. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

2Grandclerc, S., Spiers, S., Spodenkiewicz, M., Moro, M.R., Lachal, J. (2019). The quest for meaning around self-injurious and suicidal acts: A qualitative study among adolescent girls. Frontiers in Psychiatry, 10:190. Doi: 10.3389/fpsyt.2019.00190   

3Hagen, Hjelmeland, & Knizek (2020). Suicidalitet er relasjonell. Tidsskrift for Norsk Psykologforening [internett], 8.jan. https://psykologtidsskriftet.no/node/22088/pdf 


Gjenbruk av katalogelement